Eli Glomnes vil innlede om temaet: Å være i verden. Filosofi med utgangspunkt i kroppen, etikk med utgangspunkt i følelser.
På 1900-tallet, med erfaringa fra to verdenskriger, leites det etter ny innsikt i hva det vil si å være menneske. Idealismen må vike for bl.a. empirisme, positivisme, marxisme, eksistensialisme og fenomenologi. Det er mange retninger på nittenhundretallet. I denne presentasjonen starter Eli Glomnes med fenomenologien etter Heidegger. Mennesket er væren-i-verden (Dasein). Vi står ikke utenfor det vi vil prøve å forstå, vi er allerede del av det. Det er allerede del av oss. M. Merleau-Ponty ser mennesket som sansende kropp. Øyet er ikke et registreringsapparat. Med mitt blikk på verden er jeg ikke utenfor det jeg ser på; jeg er mer eller mindre engasjert, involvert, berørt.
Denne filosofien bryter ned de skarpe skillene mellom natur versus kultur, kropp versus bevissthet, subjekt versus objekt. Det er uklare, situasjonsbestemte grenser mellom meg og tingene, mellom meg og de andre. Skøytene blir en del av foten, når en kan gå på skøyter. Likevel så deilig å ta skøytene av! Verden veksler mellom å være kjent og ukjent, trygg og farlig. Og det er fullt mulig å kjenne seg splitta, ikke gjenkjenne seg selv, eller oppleve et slags utenforskap i sin egen kropp.
På 2000-tallet er fenomenologi en selvsagt bakgrunn for etisk tenking (og for politisk handling). Eli avslutter med en kort presentasjon av Martha C. Nussbaum (2001) Upheavels of Thought, The intelligence of emotions. Hun viser at følelsene er ikke «fremmede krefter» som forstyrrer våre rasjonelle tanker. Følelser er nødvendige for å skjelne mellom godt og vondt, også i etisk forstand.
Det kreves ingen forkunnskaper i filosofi for å delta. Begrenset antall plasser.
