Det finnes band, enkeltartister, og så har man KISS. Som både er et band og et utstudert fenomen. KISS erobret Norge i 1979 med "I Was Made for Lovin You", og året etter skapte de beatlestilstander med sin konsert i Drammenshallen.
Vi som ble hekta den gang var ikke klar over at KISS hadde passert toppen i sitt amerikanske hjemmemarked og nå var på desperat jakt etter nye markedet, nye retninger for musikken og en ny giv for den skjøre organisasjonen. Med andre ord en klassisk forretningsmessig utfordring for en dynamisk skapende organisasjon. KISS kom seg gjennom åttitallet, og så vidt gjennom nittitallet før de igjen ble det omreisende teatralske rockeshowet som i sin tid skapte dem. Når KISS i 2023 spiller sine siste konserter kan vi se tilbake på et fenomen som har utviklet sitt eget pensum innen rockens markedslogikk.
Foredraget "KISS, en merkevarehistorie i 4 akter" tar oss gjennom temaer som 1) Konseptutvikling & posisjonering, 2) Organisering, rusmidler, sjalusi og kræsj. 3) Merkevareforvaltning. 4) Gjenfødelse og meta-konsept.
Foredraget har et historisk og faglig perspektiv på KISS-historien, og er rikelig illustrert med video og lyd.
Hvorfor er dette viktig? Mange økonomer hevder artist-bransjen er en modell for hvordan utviklingen i det ordinære næringslivet utvikler seg. Magasinet The Economist skrev en lengre analyse om dette i 2018, hvor de påpekte at: "If rock groups are businesses, businesses are getting more like rock bands.". "The history of rock groups can be viewed as a vast experimental laboratory for studying the core problems of any business":
Fjeld har vært fan av KISS siden 1979. Selv om musikalske preferanser utvikler seg siden ungdomsårene, er beundringen for hva KISS har oppnådd stor. Ikke minst for hvordan KISS er et av de mest lærerike cases å studere for å forstå det som kategoriseres som kreativ industri.
