For noen år siden var det en dag i året man måtte være ekstra kritisk når man leste aviser eller fulgte med på nyhetssendinger.
1. april var datoen mediene konkurrerte i å prøve å lure oss. Mange gjennomskuet forsøkene, men noen falt nesten alltid for lureriet. I våre dager utsettes vi for sånne forsøk nesten hver dag. Og det er ofte vanskelig å se hva som er fakta og hva som er løgn.
Kildekritikk er kritisk granskning av kilder og bedømming av troverdigheten i påstander i informasjon. I dagligtale brukes det gjerne om evne til å skille seriøse fra useriøse informasjonskilder eller evne til å utvise sunn kritisk sans til informasjon. (Wikipedia)
Hvorfor er det viktig med kildekritikk og kildebevissthet?
13. mars markeres som kildekritikkens dag, en viktig påminnelse om nødvendigheten av kritisk mediebruk og kildebevissthet i vår informasjonsrike hverdag. I dagens digitale landskap, hvor vi konstant bombarderes med informasjon, er det avgjørende å kunne skille mellom fakta og fiksjon. Falske nyheter, svindelforsøk, desinformasjon, feilinformasjon og manipulerende «deepfakes» truer med å underminere vår evne til å ta informerte beslutninger.
Kildekritikk handler om mer enn bare å avvise åpenbare løgner. Det handler om å utvikle en sunn skepsis og evnen til å vurdere informasjonskilder kritisk. Dette innebærer å stille spørsmål som: Hvem står bak denne informasjonen? Hva er deres motiver? Er informasjonen basert på fakta eller meninger? Og kan informasjonen bekreftes av andre pålitelige kilder?
I en tid preget av raske endringer og en overflod av medier, er kildekritikk en essensiell ferdighet for å navigere i samfunnet. Uten denne evnen risikerer vi å bli ofre for manipulasjon og desinformasjon, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for både enkeltindivider og samfunnet som helhet. Derfor er kildekritikk ikke bare viktig, det er en nødvendighet i vår moderne mediehverdag.
Hvordan kan jeg sjekke informasjonen?
Her på biblioteket er vi alltid opptatt av å finne kilder som er etterrettelige og pålitelige. Men hvordan går vi fram for å sjekke om vi kan stole på det vi leser? Det er noen grep man kan ta for å være litt tryggere i sin mediehverdag.
- Vær kritisk: Still spørsmål ved informasjonen du kommer over. Er det troverdig? Hvem står bak? Hvorfor blir dette delt?
- Sjekk kilden: Hvem eier informasjonen? Er det en anerkjent organisasjon, et mediehus eller en privatperson? Sjekk om kilden er upartisk eller har en agenda.
- Se etter bevis: Er det støtte for påstandene som fremmes? Er det referanser til andre kilder? Er det forskning eller statistikk som underbygger informasjonen?
- Sammenlign kilder: Sjekk flere kilder om samme tema. Sier de det samme? Hvis ikke, hvorfor er det ulikheter?
- Vær oppmerksom på følelser: Vekker saken sterke følelser? Prøver den å manipulere deg? Vær ekstra kritisk til saker som gjør deg veldig sint, trist eller glad.
- Sjekk datoen: Er informasjonen oppdatert? Eldre informasjon kan være utdatert eller irrelevant.
- Bruk verktøy: Bruk søkemotorer, bildesøk og oppslagsverk for å sjekke informasjon og bilder.
- Lær deg mer: Les om kildekritikk og kritisk tenkning. Medietilsynet og Faktisk.no har gode ressurser. Lær deg hvordan kunstig intelligens fungerer.
- Del med omtanke: Tenk deg om før du deler informasjon videre. Er du sikker på at det er sant? Kan det skade noen?
- Stopp. Tenk. Sjekk.: Medietilsynets kampanje er en god huskeregel. Stopp opp, tenk deg om og sjekk kilden før du tror på eller deler informasjon.
Husk at det er du som må ta ansvar for din egen kildebevissthet.
Vil du vite mer?
Medietilsynet i Norge har en kampanje de har kjørt i flere år nå: Stopp. Tenk. Sjekk. Hvis du vil lære deg litt mer om kildebevissthet og kritisk mediebruk, anbefaler vi å se på de ressursene som finnes hos Medietilsynet.
Faktisk.no er en ideell organisasjon som jobber for at det norske samfunnet skal være motstandsdyktig i møte med feilinformasjon og påvirkning. De faktasjekker nyhetssaker for å se om påstander stemmer. Besøk nettstedet deres på faktisk.no. De utgir eget nyhetsbrev som du kan abonnere på.
Tenk (fra faktisk.no) lager undervisningsopplegg for skoletrinnene, men disse kan også godt brukes av voksne.
Store norske leksikon har laget en god huskeregel for kildekritikk: TONE
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
Seniornett har sammen med Medietilsynet og Tenk.no laget et undervisningsopplegg for seniorer.
Aktuelle lenker
Ikke la deg lure!
Rigmor Haug og Susanne Bolstad