Susanne anbefaler denne fine debutboka om tre unge og enslige mindreårige flyktninger.
Rebecka har fått seg jobb på et mottak for enslige mindreårige asylsøkere mens hun venter på å komme inn på sosionomstudiet. Hun får ansvaret for tre afghanske gutter,- Ahmed, Hamid og Zaher.
Livet på mottaket er preget av monotoni, rutiner og retningslinjer. Alt skal søkes om, dokumenteres og kartlegges, enten det er klesinnkjøp, medisinutdeling eller avtaler for aldersbestemming hos UDI. Rebecka får streng beskjed om å ikke involvere seg personlig med guttene,- man skal holde avstand til klientene. Men hvordan skal man holde avstand når disse ungdommene trenger en hånd å holde i, en klem, noen å snakke med når brevet om vedtak kommer, og de skal få vite om de får bli i Sverige, eller blir sendt tilbake til krig og død?
Hun ser hvordan de på ulik måte takler hverdagen,- utagerende og aggressivt, ved å ty til religion og bønn, eller med undring og utforsking.
Denne boken formidler veldig godt følelsen av ensformighet som preger livet som asylsøker, hvor ulikt ungdommene håndterer dette livet, enten de tyr til religion eller utagering. Og hvordan det er å skulle hjelpe dem å holde ut, og forberede seg på alle utfall av søknadsprosessen.
Romanen vant Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021