For deg som liker gode selvbiografiske eller biografiske romaner har vi funnet frem noen gode lesetips.
Om biografiske romaner
Kjennetegnet til en roman er blant annet at den bygger på fiksjon, – altså den er diktet opp. Men en roman kan også være biografisk eller selvbiografisk. Da bygger den på faktiske personers liv og hendelser. Skillet mellom hva som da er sant og hva som er oppdiktet kan være vanskelig å vite eksakt. I motsetning til en ren biografi som henviser til kilder, er faktabasert og opptatt av å være historisk riktig, må du med en biografisk roman i hånda godta at oppdiktede elementer og forfatterens dikteriske frihet er til stede i historien.
Den biografiske og selvbiografiske litteraturen har mange trofaste lesere. Det å lese historier om og fra andres liv er noe mange finner både interessant og spennende. Gjennom denne litteraturen kan du møte kjente, betydningsfulle personer, personer du har lest fakta om i historiebøkene eller hørt om i ulike medier. Du kan også møte “helt vanlige folk, med helt vanlige liv”. Gjennom litteraturen vil du oppleve at det leves mange svært så ulike liv. Noen fylt med spenning og dramatikk. Noen gåtefulle og kanskje også svært forskjellig fra eget liv.
For deg som liker gode selvbiografiske eller biografiske romaner har vi funnet frem noen gode lesetips.
Sommeren 58 av Annie Ernaux ; oversatt av Per Buvik
Annie Ernaux er en kritikerrost forfatter og omtales som dronningen av selvbiografisk litteratur i Frankrike og har gitt ut over 20 bøker. Hun skriver tematisk med utgangspunkt i seg selv. Og med boken «Sommeren 58» sies det at hun har topper sitt forfatterskap og som hun uttrykker selv boken er «teksten som alltid har manglet»
I retrospekt ser forfatteren tilbake på seg selv og hva som skjedde denne sommeren i 1958. Sommeren hun tilbrakte på en feriekoloni hvor ubetydelige hendelser for andre ble skjellsettende for henne og kanskje grunnen til at hun først nå over femti år etterpå har klart å pirke i sårskorpen. Gjennom minner, brev, bilder og dagbøker rekonstruerer Ernaux seg selv som den unge 17-årige jenta anno sommer 58. En sommer med et første møte med et stort, ungt og naivt begjær og lidenskap men som skal ende i den andre enden av skalaen og utvikle seg til bl.a skam. En skam hun skal bære med seg lenge. Noe av det som kjennetegner Annie Ernaux’ forfatterskap og som gjør henne så stor er bl.a hennes evne til å bruke seg selv og eget liv til få betydning utover henne selv. Hun tar opp temaer som er allmenngyldige og relevante, som skammen hun lever med og hvor den kommer fra. Og her trekker hun inn større perspektiver som bl.a har med klasse og historie å gjøre. Og I hvor står grad er valgene vi tar i livet helt frie? Det er alltid krefter som påvirker og styrer oss til en viss grad. Hun klarer også på en flott måte å kombinere både en distanse til seg selv og en nærhet i det hun forteller.
Hun skriver intenst med et godt språk i et lite format med en imponerende menneskelig innsikt i sin helt egen form. Hun gjør eget liv til litteratur og fortjener mange lesere. Ytterligere to bøker fra hennes hånd utkommer i år. Bare å glede seg. Denne boka har vi kun som ebok i BookBites
Anbefales av Irene Nørberg
Farvel til Eddy Bellegueule av Édouard Louis
Slik starter Eddy sin skildring om barndom og ungdomsår i et bygdesamfunn nord i Frankrike. Lokalmiljøet Eddy vokser opp i er preget av sosial nød, arbeidsledighet og fattigdom. Dette gjelder også for Eddys egen familie. Mor jobber som ekstrahjelp på et sykehjem. Far er arbeidsledig og mottar sosialstønad. De bor under kummerlige forhold, i et dårlig hus. Om morgenen ser Eddy på seg selv i speilet og sier, som et mantra til seg selv: I dag skal jeg være en hardhaus. For i samfunnet der Eddy vokser opp, er vold, brutalitet, mobbing, sosial kontroll, rasisme tydelig tilstede i hverdagen og akseptert. Nettopp derfor er det viktig å være sterk – være en hardhaus. Men Eddy skiller seg ut fra majoriteten der han bor. Han har alltid vært mer feminin enn de andre guttene i gata. Han bryr seg ikke om å sparke ball på løkka med de andre guttene. Eddy forelsker seg i gutter, ikke jenter.
Dette er en rå, brutal og samtidig sårbar oppvekstskildring. En sterk historie om en gutt som tross mobbing og et oppvekstmiljø som kunne brutt han helt ned, greier å reise seg. Han foretar en klassereise. Liker du å lese om historier fra virkeligheten, historier om såkalte løvetannbarn, – ja da kan du notere denne selvbiografiske romanen på leselisten din.
Anbefales av Benedikte Gjone
Heftige bånd av Vivian Gornick
Heftige bånd ble utgitt første gang i 1987 og er forfatteren Vivian Gornick sine memoarer. Vi er i New York på 80-tallet. Vivian og moren hennes går tur. De vandrer gatelangs, på kryss og tvers gater opp og avenyer ned. Og mens de går prater de sammen. De minnes episoder og hendelser fra år tilbake. Snakker om årene de bodde sammen og om livet de har levd, – om hvordan de har levd det. Mye av det de snakker om er de dypt uenige om. Noe krangles det om og de har ulike versjoner av hva som egentlig skjedde. De tenker på folk de har møtt, naboer de hadde i bygården, folk de har hatt tett inn på seg, eller mer perifert.
Spørsmål som : “Husker du henne?, Hvordan gikk det med han?” innleder nye tankestrømmer, emner og fortellinger. I den jødiske bydelen de bodde i var det mange som var fattige, men også folk med politisk engasjement. Kommunister, fagforeningsfolk, folk med ulik etnisk bakgrunn. Godt og velskrevet portrett av disse to kvinnene, forholdet deres og miljøet de kommer fra.
Anbefales av Benedikte Gjone
Å skrive livet : hans fineste brev (1872-1890) : 265 brev og 110 skisser . Vincent Van Gogh
Alle kjenner bildene til maleren Vincent van Gogh. Han malte livet slik han så det. At han også var en formidabel brevskriver, kan vi oppleve i denne usensurerte selvbiografien som endelig kom på norsk i 2014. Her er 265 av brevene han skrev fra 1872 fram til sin død i 1890 samlet, i tillegg til 110 skisser. De fleste brevene er adressert til broren Theo.
Familien ville at Vincent skulle bli prest, men han hadde religiøse anfektelser og slet med å passe inn. Kunsten ble redningen. Han malte som besatt, eksperimenterte med ulike teknikker og hadde sterke meninger om andre kunstneres verk. Det er interessant å lese om hans syn på farger, lys og skygge. Samtidig skrev han til broren sin om pengeproblemer og dårlig helse, både fysisk og psykisk. Han fortalte om ulykkelig kjærlighet og sosial mistilpassethet. Livet hans bestod av mye motgang, og det var først etter sin død at han ble den berømte maleren han er nå.
Brevene til Vincent van Gogh viser det sammensatte mennesket han var. Det er rørende, vakkert og vondt å lese om.
Anbefales av Helga Frengstad
Mannen som elsket Sibir av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz
Den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries levde et spennende og fascinerende liv. I 1877, da han var 25 år, gikk han først til fots gjennom Japan, senere reiste han til Sibir.
Heldigvis for oss, så skrev Fritz Dörries dagbøker. Disse manuskriptene ga han til etterkommerne sine. En dag oppsøker oldebarnet til Fritz Dörries forfatter Roy Jacobsen og hans kone, lingvisten AnneLiese Pitz. Hun har med seg disse vakkert illustrerte nedtegnelsene som var skrevet i gammel gotisk språkdrakt.
Tekstene blir utgangspunktet for denne fantastiske, eventyrlige og illustrerte romanen. Vi blir med natur- og kulturforskeren Fritz Dörries på hans reiser til Sibir, reiser han foretok i årne mellom 1877 og 1899. Den realistiske skildringen tar oss med inn i et Sibir, som i hvert fall for meg åpnet opp og utvidet mine tanker om dette enorme landområdet. Vi får høre om bitende kalde vintre og får gjennom Fritz møter med ulike typer folk og kulturer. Noen barskere enn andre. Sammen med Fritz opplever vi ikke minst en mangfoldig, vill og farlig natur. Det er et yrende dyreliv, og nærkontakt med for eksempel bjørn, tigre, leoparder, villsvin, hjort og ørner er dagligdags….
Historien har stort spenn – fra det voldsomme og dramatiske til det det skjøre og vakre. Som de utallige møtene med sommerfugler.
«Sommerfuglene er mysterier, dyr som ikke skulle ha eksistert og likevel gjør det, og når man først oppdager dem, vil man aldri tvile på at de er landskapets egentlige sjel.»
(Mannen som elsket Sibir av Roy Jacobsen og Annelise Pitz, side 27)
Mannen som elsket Sibir er en roman for alle dere som liker å lese eventyrlige fortellinger. En bok for dere som liker å bli tatt med til andre og eksotiske steder, tider og miljøer. Så er det selvsagt en roman for dere som liker de gode naturskildringene.
Anbefales av Benedikte Gjone
Helene av Rakel Liehu
Helene Schjerfbecks malerier gjorde veldig inntrykk på meg første gang jeg så dem. Da ante jeg ingenting om livet hennes, men siden har hun vært en del av livet mitt. Helene er en biografisk roman om den finlandssvenske maleren Helene Schjerfbeck som levde fra 1862 til 1946. Hun er en av Finlands store kunstnere, og gjennom hele sin karriere malte hun blant annet mange selvportrett. Liehu har valgt å fortelle Schjerfsbecks historie i jeg-form. Det betyr at det gis rom for tolkning, for ingen vet hva Helene tenkte eller følte.
Alle faktaopplysningene stemmer imidlertid, og forfatteren tar utgangspunkt i konkrete selvportrett. Hun hopper også fram og tilbake i tid og begynner fortellingen når Helene er en gammel dame. For til tross for at hun hadde svak helse, levde hun et langt liv. Hun overlevde både revolusjon, borgerkrig og evakuering. Faren til Helene døde da hun var 13 år, og etter det levde hun i fattigdom sammen med moren. I en tid hvor det ikke var vanlig for kvinner å få utdannelse, ble talentet hennes oppdaget, og hun fikk mulighet til å studere i Paris. Senere livnærte Helene seg ved å undervise i maling, mens hun fortsatte å utvikle seg som kunstner. Først etter at hun hadde fylt 50 år holdt hun sin første separatutstilling.
Helene ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2005.
Anbefales av Helga Frengstad
De fem årstidene av Gaute Heivoll
Gaute Heivoll har i denne romanen tatt utgangspunkt i egne besteforeldres liv og egen nære historie. Høsten 2012 får han se noen filmopptak som bestefar har filmet på sitt smalfilmkamera. Han ser besteforeldrene sine, foreldrene sine som unge og seg selv som liten gutt.
Gautes bestefar skal gå av med pensjon. Året er 1978 og bestefar er 62 år. Han har jobbet i NSB som konduktør i 34 år og i stedet for å ta på seg konduktørlua og gå på jobb, skal tiden nå brukes i hagen sammen med bestemor.
Endelig skal han få tid til å male bilder, filme, snekre. Nå er det tiden inne for de nære tingene som å bruke tid med familien, pusle i den frodige hagen og kreativt arbeid i verkstedet. Samtidig er det jo noe vemodig og rart, det å ikke skulle være ombord på toget som farer forbi tomta hans. Men ting blir jo ofte ikke sånn man ser for seg, heller ikke for bestefar. Dette er en lavmælt og stillferdig fortalt historie. Det er vakkert skrevet om kjærlighet til det nærmeste, til ektefellen, til det å skape noe og til den frodige naturen og hagen.
“Blomstene på plommetrærne. Blomstene på epletrærne. Filippa. Gravenstein. Sävstaholm. Det japanske kirsebærtreet. Alt revnet og åpnet seg rundt dem. Da sommeren kom, var verkstedet forsvunnet i blomster.” (s. 9)
Anbefales av Benedikte
Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø
23. april 1897 kunne man lese i avisene at Knut Hamsun hadde anmeldt forfatteren Anna Munch til politiet. Hamsun forlangte at de skulle undersøke den mentale tilstanden hennes. Bakgrunnen for dette noe uvanlige kravet, var at Hamsun hevdet at Anna Munch både forfulgte og trakasserte han. Anklagene mot henne gikk blant annet på at hun skulle ha sendt en rekke anonyme brev der hun svertet hans gode navn og rykte.
Denne historien bekreftes i biografier og bøker skrevet om den kjente forfatteren. Selma Lønning Aarø fanget interesse for denne litt pikante historien. Mens biografier om Hamsun ser det hele fra hans side, valgte hun å se dette fra Anna Munch sitt ståsted. Var Anne Munch en stalker, eller var hun et offer for misforståelser? Hvilken rolle hadde Hamsun? Var han et offer for en mentalt ustabil kvinne? Det finnes ofte ikke bare én sannhet…. Dette er en særegen, intens, men også tragisk historie om det å være kvinne og kunstner i en tid da kvinnene helst skulle holde på med hjemlige sysler. Velskrevet og originalt kunstnerportrett. Her får du både kvinnehistorie, litteraturhistorie og kulturhistorie i ett.
Anbefales av Benedikte
Meg eier ingen av Åsa Linderborg
For mange barn som vokser opp kan virkeligheten være brutal. Og historien om Åsa er brutalt ærlig. Ærlig fordi hun skriver om farens alkoholisme og hvordan hun som barn lever med, eller overlever dette. Hun tar ansvar for faren, hun er en klok liten jente, som ikke alltid skjønner hva som skjer. Faren hennes er en hardtarbeidende mann. Derfor må han plassere lille Åsa utenfor barnehagen før den åpner, for å være på plass når arbeidet begynner. Heldigvis for Åsa har hun ett nettverk bestående av tanter, onkler og besteforeldre som stiller opp når faren havner på fylla.
Fars familie tilhører det svenske sosialdemokratiet på godt og vondt. Det er ofte høylytt diskusjon rundt middagsbordet og da er det de jævla kommunistene som får gjennomgå. I motsetning til moren til Åsas familie som er kommunister, og som er stolte over å være det. Denne historien tar opp temaet om at i dagens samfunn finnes det fremdeles klasseskiller. Det er mye snakk om hardt arbeid for Åsas far. Han har de fineste blomstene på balkongen, men bak fasaden er det lite som minner om et «møblert hjem». Lille Åsa vokser opp i et arbeiderhjem med en alkoholisert alenepappa.
Historien om Åsa er utrolig godt skrevet og skildrer nær arbeiderhistorie, klassereise og identitet på en fantastisk måte.
Anbefales av Nina
Hvordan elske en far – og overleve av Vetle Lid Larssen
Forfatter Vetle Lid Larssen hadde en kjendis til far. Lars Andreas Larssen var en folkekjær og kjent skuespiller. Og i denne biografiske romanen tegner han et portrett av faren og forholdet deres. Hvordan var det å vokse opp med en så profilert, berømt og på mange måter markant skikkelse i livet sitt? Hvordan skaper man da som ung gutt sin egen identitet? Det må nødvendigvis bli noen kamper når man skal frigjøre seg.
Boka er en skildring av Vetles følelser og tanker rundt oppveksten og forholdet til faren. Gjennom tilbakeblikk til episoder i livet deres sammen, får vi innblikk i positive og gode hendelser, men også krangler og konflikter. Vi hører om barneår hjemme og etter hvert om tiden da faren ble alvorlig syk og diagnostisert med alzheimers sykdom. Dette er en humoristisk, jordnær, sår og rørende fortelling. Vetle Lid Larssen forteller med stor grad av selvironi og med respekt for faren sin.
Anbefales av Benedikte
Noe tapt, noe vunnet av Tara Westover
Denne selvbiografiske romanen tar oss med til en avsidesliggende gård i Idaho, nordvest i USA. Her bor Tara med mor, far og seks søsken. Foreldrene lever i sterk tro, ja i visshet om at verden vil gå under og dommedag skal komme. Derfor har de kriselager med hermetikk godt gjemt under jorden. Barna finnes knapt i noen offentlige register. Faren mener fast og bestemt at offentlig skole er myndighetens knep for å lede barna vekk fra Gud og ungeflokken settes i arbeid i skraphandlerbedriften.
Tara er ei jente som gjør sine egne tanker og vurderinger. 17 år gammel bestemmer hun seg for å begynne på skolen. Hun lærer seg nok til å bestå opptaksprøven til skolen. Dette er en helt spesiell historie om oppvekst i en mormonerfamilie, men kanskje mest av alt en historie om ei tøff jente som setter seg veldig høye mål og som gjennom mot og styrke våger å gå sine egne veier. Det skal mye styrke til for å bryte med kjente mønstre, familie du er glad i og miljøet du kommer fra. Men Tara tror på seg selv. Og skolegang og utdanning blir veien hennes til å skaffe seg egne sannheter og å komme ut av et system hun ikke ville være i. En historie som lar deg kjenne på mange følelser fra sinne, latter, tristhet, overraskelse og undring.
Anbefales av Benedikte
Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde
I denne erindringsroman forteller Anne B. Ragde om egen oppvekst i Trondheim på 60-70 tallet. Vi hører om den hardtarbeidende alenemoren, Birte. Dobbeltarbeidende kvinne som yrkesaktiv på en industriarbeiderplass og ærekjær husmor. Vi får innblikk i en hverdag preget av dårlig økonomi. En mor som spinker og sparer. Anne som må sykle rundt og samle panteflasker slik at moren skal få kjøpt gjær til å bake brød, om moren som kjøper det billigste skotøyet og vintertøyet. Hun vasker alt for hånd. Det fantes bare utedo.
Moren satte sin ære i at maten skulle være god og huset skulle være rent. Dessuten elsket hun å lese og hun hadde som ung reist jorden rundt og kunne flere språk. Dette er en dialogbasert roman. Samtalene mellom mor og datter er beskrivende og gir et godt bilde av forholdet deres og miljøet. Det ligger også mye humor og hverdagskomikk i replikkvekslingene mellom mor og datter. Anne B. Ragde skriver usentimentalt, personlig og varmt.
Anbefales av Benedikte