Det regnet fugler av Jocelyne Saucier er en barsk roman som tar deg med inn i Canadas skoger.
Langt inne i ødemarka, i Canadas skoger, bor det to gamle gubber i hver sin hytte. De to gamle kroppene lever hver dag på samme vis. De har sine ritualer. Ingen savner dem, det har de sørget for. Det er best sånn. Og de har hver sin boks med «saltflak» stående på hylla, stryknin, til bruk den dagen det er nødvendig. Døden er ikke noe tabu her.
De var tre, men Ted døde. Da fotografen, som merkelig nok finner veien inn til skjulestedet deres, kommer for å snakke med nettopp Ted, må de bare beklage. Ted er jo død. Han var gutten som ble blind under den store brannen i Ontario. Han mistet hele familien sin, famlet rundt og fikk spunnet en litt mystisk historie rundt sin egen person. Han levde mange av sine dager her, innerst i dette ingenmannslandet. Fotografen gir seg ikke så lett. Hun finner stadig på unnskyldninger for å komme tilbake.
Steve, er en av to kontakter de har med verden utenfor. «En livstrøtt fyr, helt blottet for ambisjoner og forfengelighet». Den andre kontakten er Bruno. En dag kommer han med ei dame på karenes egen alder. Ei bitte-lita dame med et krus av hvitt hår. Hun kaller seg Marie-Desneiges. Bruno har kjørt tanten sin hit i stedet for å kjøre henne tilbake til den psykiatriske avdelingen, hvor hun har tilbrakt sekstiseks år. På hvilket grunnlag vet ingen, de visste ikke engang om henne før nylig.
Det er klart det skaper omveltninger for de gamle gubbene når det plutselig lever et knøttlite, kvinnelig vesen midt iblant dem, et vesen som i tillegg har rosa frottè-morgenkåpe.
Det regnet fugler er en barsk roman med godt språk, en finurlig historie, et fargerikt persongalleri og den er gjennomsyret av en stor kjærlighet til naturen.
Anbefales av Eileen