Først et drap, så et til.... historien om Raskolnikov og hans plagede sinn bør leses. Og kan leses på nytt.
Forbrytelse og straff, eller Raskolnikov som den ofte kalles, er en av verdenslitteraturens store klassikere. Skrevet av Fjodor Dostojevskij i 1866. Det startet som en føljetong i et tidsskrift, senere gitt ut som bok og oversatt til en rekke språk. Bare til norsk er den oversatt i flere omganger.
Det var i begynnelsen av juni og usedvanlig hett i været. Henimot aften forlot en ung mann sitt lille kammer av en hybel i en av de store leiegårdene i S-gaten. Langsomt gikk han nedover gaten, det virket som han ikke kunne bestemme seg for hva han ville gjøre, inntil han til slutt la veien mot K-broen.
Dette sitatet er hentet fra den norske oversettelsen til Jan Brodal, utgitt på Solum forlag i 2000. Og slik starter historien om den unge mannen og fattige studenten Raskolnikov.
Historien fortsetter med at Raskolnikov, vel ute på gaten, er lykkelig over at han ikke har møtt hybelvertinnen sin i trappen. Han orker ikke høre all skravla hennes og spørsmål om husleie. Han er fattig, eier ikke nåla i veggen. Raskolnikov har også sterke sympatier og antipatier, han har tanker om noen mennesker som mer verdifulle enn andre. Og i St Petersburg er det store forskjeller mellom de som har mye og de som har lite. I tankene til Raskolnikov vokser ideen om at han kan ta livet av den gamle og onde pantelånersken frem. Han tenker på henne som en lus, en kakerlakk, et skadedyr. Og da må vel det være greit?
Fra tanke til handling, - Raskolnikov tar livet av henne. Dessverre kommer også hennes yngre søster midt oppi dette, og dermed må han myrde henne også. Plutselig er han dobbeltmorder. Og tankene kommer. Han føler seg plaget og syk. Den ene tankefloken tar den andre.
Forbrytelse og straff er en fantastisk roman. Spennende som en krimroman. Om denne unge mannen som begår drap og ikke minst om de enorme sjelelige plagene som hjemsøker den unge forbryteren i etterkant. Romanen er befolket av et stort persongalleri. Blant annet politimannen Petrovitsj og den gode Sonja har sentrale roller i handlingen, og bidrar til endring i livet hans. En kompleks roman om en forbrytelse, en plaget sjel og sinnets dypeste irrganger, om rett og galt, straff og forsoning.
Anbefales å lese av Benedikte