"Ja, vi elsker" er en varm og god roman om sårbare, ensomme og vanlige mennesker som vi alle har rundt oss.
Utenforskap er et begrep vi stadig omgås for tiden, og som politikere og mange andre har fokus på. Vi som jobber i bibliotek er kanskje litt ekstra opptatt av dette. Å fange opp disse som ikke alltid smetter rett inn i boksen de forventes å passe inn i. Hvem er disse menneskene?
Tove Braathen skriver i sin nyeste bok «Ja, vi elsker» om tre av dem.
Det er snart 17.mai, og ser man rundt seg dreier alt seg om å gjøre seg klar til den store familie- og vennefesten denne dagen. Men for alle er det kanskje ikke slik at man har en stor gjeng man naturlig feirer dagen med.
Conni er midt i sekstiårene. Hun lever i et krevende ekteskap, og datteren har brutt kontakten slik at hun ikke har sett de tre barnebarna sine på lang tid. I tillegg skal de digitalisere og effektivisere på jobben hennes. Conni har jobbet i kassa på dagligvaren i årevis, men dette er hun usikker på om hun klarer å henge med på.
Kenneth startet på BI, men så ble fristelsen til å tjene penger stor da han fikk tilbud om å bli assisterende leder i matbutikken. Han drømte om grûndertilværelse og å klatre kjapt i gradene, men overså nok utfordringene som gjerne følger med en slik jobb.
Darina fra Russland sliter med norskeksamen. Hun jobber i hjemmesykepleien så mye hun klarer. Der gjør hun det hun kan for at disse ensomme menneskene hun møter skal få en god opplevelse og samtale mens hun er der.
Alle disse tre hovedpersonene har en krevende historie. De er sårbare, ensomme og varme mennesker. Dette beskriver Tove Braathen svært godt. Boka er varm, sympatisk og lettlest. Den handler om vanlige mennesker som vi alle har rundt oss, men kanskje ikke legger merke til. Jeg vil lese de to foregående bøkene til Tove Braathen nå!
Anbefales av Kari