Bokanbefaling: På naturens skuldre av Anne Sverdrup-Thygeson

Har du hørt om erindringsblindhet? Det at vi sakte godtar endringer, og flytter referanserammene, uten å legge merke til det. At det blir varmere og våtere i landet kjenner vi på, men har du tenkt over at det er langt færre insekter på frontruta di? Det er selvfølgelig en lettelse, på kort sikt, men det er jo absolutt ikke det. Fluer, veps, ja mange av våre bevingede venner driver med pollinering. Som Sverdrup-Thygeson sier;

«Lyden av insekter er verdens viktigste summetone»

Det er lett å godta urett mot noe vi ikke ser, som f.eks havdypet.

Kun 4 mennesker har vært nesten nede (10 927 iflg Wikipedia, mens gropen er 11034 m dyp) i verdens dypeste grop, Marianegropen i Stillehavet. Mens mer enn 4800 har vært på verdens høyeste punkt, altså Mount Everest. Til og med månen har hatt flere besøkende enn Marianegropen, noe som gjør det lett å forstå at fokuset blir oppover, ikke nedover. Men vi vet jo at havet er viktig! Og at innsatsen vår må legges også der.

Avokado er en grønnsak som krever mye vann. (iflg Waterfootprint trenger en kilo avokado 283 liter vann) Og enda mer vann trenger bomullsplanten, mer enn 10 000 liter pr kilo! Når i tillegg 14 % av insektmidlene som selges går til bomullsdyrking så forstår vi at vi har en stor utfordring med å dyrke bomull på en mer miljøvennlig måte. En morsom myte forteller om en spesiell plante med en lang, bøyelig stilk hvor det grodde en sau på toppen, en sau som ved hjelp av den bøyelige stilken kunne nå ned til bakken for å beite. Selv om bomull vel kan minne om ull, så er det neppe noen sau involvert.

Oppdrettsfisk og mat til fiskene er et stort tema. Trær kan brukes til så mangt, både som erstatning for vanilje og kanskje til fiskefòr, men selv om trær og skog er en fornybar ressurs trenger skogen også omtanke og vi må finne mer bærekraftige måter å drifte skogen på.  Her bruker Sverdrup-Thygeson igjen begrepet erindringsblindhet. At kun noen få promiller av norsk skog i dag er urskog forteller oss at veldig få av oss har gått i en norsk urskog. Vi har derfor heller ikke noe bilde av hvordan en gammel skog bør være og godtar lett den skogen vi har. Forfatteren mener problemet er kraftig underkommunisert.

Det er et vell av viktig informasjon i alle Sverdrup-Thygesons bøker og selv om mye av det minner oss på tragediene vi skaper med vår levemåte, så har forfatteren en egen lun måte å gi oss fakta på som gjør bøkene gode å lese.

Visste du for eksempel at termitter er viktige for å hindre ørkenspredning? At mangrovene har fungert som molo og når de blir fjernet er landet bak mer utsatt for sykloner og tsunamier? Når vi vet at mangrovene også renser vannet så lurer du nok på hvorfor de blir fjernet? Igjen er det kortsiktig gevinst som skaper ødeleggelsene, denne gang fordi folk vil ha scampi! At en type mose kan rense vannet for gift. At mange/de fleste medisiner som blir kjemisk fremstilt har sitt utgangspunkt i en helt naturlig plante, en sopp eller et insekt? Og hva med soppene selv? Disse lavmælte individene med en slags ytre fordøyelse som bryter ned og løser opp biomasse. I Norge har vi kartlagt 8418 ulike sopparter. Sopprotsoppene er en gruppe sosiale sopper som har sitt eget Wood Wide Web hvor de utveksler næring og kjemiske stoffer.

Ble du interessert? Kan denne boka kanskje være en julegave til noen? Event andre bøker Anne Sverdrup-Thygeson har skrevet som f.eks Dovendyret og sommerfuglen for barn, med flotte illustrasjoner laget av Bård Sletvold Torkildsen

Jeg avslutter med forfatterens ord;

«Jeg tror likevel på håpet. Ikke et naivt, la-oss-knipe-øynene-hardt- igjen-så-går-det-sikkert-over-håp – men et håp om handling bygd på respekt for livet og kjærlighet til alt vi ikke vil miste»

Boka er utgitt på Kagge forlag, 2020.

Anbefales av Eileen Ødegaard

Her kan du bestille På naturens skuldre

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning og vitenskapelig rådgiver i NINA – Norsk institutt for naturforskning.