Dette er en leseopplevelse som berører og rører.
Kjartan Brügger Bjånesøy skrev denne boken etter at han selv måtte reise hjem til Vestlandet for å ta farvel med sin egen far. Etter å ha fulgt faren sin de siste dagene av livet frem til døden og begravelsen, søkte han om å få hospitere hos Lovisenberg Lindring og Livshjelp i Oslo. Denne spesialavdelingen for palliativ medisin, som tidligere het Lovisenberg Hospice, er en lindrende enhet, hvor de aller sykeste kan søke plass når livet nærmer seg slutten.
Kjartan møter og samtaler med leger og sykepleiere som jobber der, og ikke minst har han lange samtaler med pasientene. (Alle pasientene som omtales har på forhånd inngått en avtale med forfatteren, og boken er publisert etter deres død.)
Resultatet er en nydelig, varm og viktig bok. Med dagene rundt farens dødsleie som rammefortelling, deles historiene til mennesker som er tett på døden. Det er Eva, en tidligere oversykepleier på 86, som har mistet to voksne barn til kreft, og nå selv skal dø. Og det er Øivind med hjernekreft. Alenefar i førtiårene med to tenåringssønner som han har annenhver uke. Det er legen som havnet i lindrende omsorg ved en tilfeldighet, men aldri sluttet, og andre helsearbeidere som alle har omsorg og forståelse både for pasientene og de pårørende som kommer.
Dette er en leseopplevelse som berører og rører. Forfatteren behandler de omtalte personene med nærhet og respekt, og selv om man som leser kanskje ikke har vært i samme situasjon føles livshistoriene allikevel gjenkjennelige. Det er en klok bok som anbefales varmt.
Anbefales av Susanne