Er du på jakt etter en varm, litt sår og rørende leseopplevelse, ja da kan dette være boka for deg.
En reisende katts beretninger av Hiro Arikawa er en stillferdig og varm roman. Historien har også en uvanlig fortellerstemme: Det er gatekatten Nana som er en av fortellerne i denne romanen. Hvis du – i likhet med meg – opplever en ørliten skepsis til snakkende dyr i litteraturen, kan jeg berolige deg med at i denne historien synes jeg det fungerer fint.
Satoru er en mann som elsker katter. Da han oppdager den stolte og litt skeptiske gatekatten som har lagt sin elsk på bilpanseret hans, jager han den ikke bort. I stedet vinner han kattens tillit bit for bit – med vennlighet og tørrfôr.
Da katten blir skadet i en ulykke, tar Satoru den inn, pleier den og gir den navnet Nana. Dette blir starten på et helt spesielt bånd. Den ellers så avvisende gatekatten mykner opp. Et lojalt vennskap oppstår.
Disse to, mannen og katten, legger ut på en biltur sammen. Satoru har en helt spesiell grunn for å ta denne reisen, men hvorfor han gjør det, skal jeg ikke røpe her. Men noe av målet med turen, er å besøke gamle venner av Satoru. Og gjennom disse møtene, og gjennom Nanas observasjoner, pusles Satorus livshistorie sammen for oss. Vi får vite hvem han var som barn, hva han har opplevd, og hva som har formet ham til den mannen han er i dag.
Dette er en historie som formidles med en varme, samtidig som den har en undertone av vemod. På baksideteksten til denne boka står setningen:
"Det viktige er ikke hvor du reiser, men hvem du reiser sammen med."
En setning som rommer noe av det som jeg tenker denne fine historien også handler om: det å ha noen i livet sitt en kan kjenne fellesskap og vennskap med.
Anbefales av Benedikte
På NesteBok kan du lese mer om denne boka og bøker som kan ligne litt.