Boktips: Longyearbyen av Heidi Sævareid

Innhold

Eileen har lest en fascinerende roman med handling lagt til Longyearbyen. Anbefales!

Om romanen Longyearbyen

Longyearbyen er en av verdens nordligste bosetninger. Jeg lurte på om navnet på byen kom av at året virket så langt der oppe i mørket, men forklaringen er at stedet ble opprettet i 1906 av nettopp John Munroe Longyear og han igjen var den største eieren av  Arctic Coal Company.
Snødekte fjell på Svalbard og foto av bokomslag. Tekst på bildet: Eileen anbefaler.
Til denne byen flytter Eivor, ektemannen Finn og deres to små døtre, en gang på 50-tallet. Finn er lege og får absolutt nok å gjøre, det blir mye tid alene for Eivor med barna. Det tærer, både på ekteskapet og på hennes forhold til barna. Og da mørket for alvor senker seg over Svalbard, da ingen fly eller båter lenger ankommer øya, og alt er is, snø og ødemark, skal du ha et eget indre lys for å bevare vettet. Heiberg, intendanten, blir etter hvert en litt for husvarm husvenn og det gjør ikke situasjonen deres bedre. Han er en snodig og litt asosial fyr, som har knyttet seg veldig til Finn. 


Men, det er ikke mørketiden som tar knekken på folk, det er faktisk tiden da lyset vender tilbake som er tøffest. Heiberg, som i utgangspunktet var sær, mister stadig mer av forankringen i tilværelsen, noe Finn er lite villig til å se før det blir helt galt og Finn, som allerede var en opptatt mann, blir nå nesten fraværende fra hjemmet sitt.

Eivor blir derfor etterlatt mer og mer til seg og livet med de små jentene. Sibirhuskyen Jossa, som hun får låne av sysselmannen, blir redningen. Med Jossa drar hun ut på korte og lengre skiturer så fort noen er villig til å se etter barna.  Alltid med geværet over skulderen, for i Longyearbyen vet man aldri når en isbjørn eller en moskus vil dukke opp. Vi får oppleve vær og vind, landskap, lys og nærheten til elementene gjennom Eivors øyne.

Fascinerende lesning fra et, for meg, ukjent, ugjestmildt, og skremmende isolert samfunn. Forfatteren har tidligere skrevet både ungdomsbøker og andre bøker for et voksent publikum. Hun får veldig gode anmeldelser for Longyearbyen, Fædrelandsvennen mener faktisk at «det vil overraske om hun med tiden ikke blir en av landets største forfattere»

Til toppen