Rigmor anbefaler den første romanen til dansk-norske Kristin Vego. En nydelig bok.
Av og til dukker det opp en roman som får meg til å sette meg enda litt bedre til rette i godstolen min og lese litt saktere enn jeg pleier. Jeg vil få med meg alle ordene. Jeg leser meg langt inn i en virkelighet som ikke helt er min egen, men som jeg kjenner meg godt igjen i. Og boka følger meg lenge etter at siste side er lest. Dette var en slik bok for meg. Knapt 140 sider, men likevel.
Vi møter Johanne. Johanne som flytter ut av byen for å skrive. Hun leier seg et rom i huset til Mikael. Huset ligger landlig til, med jorder og natur på alle kanter.
Dyreliv og mennesker. I dette huset flytter Johanne inn på et rom i andreetasje. Hun glir inn i naturen her, og inn i et kjærlighetsforhold til Mikael. Og med det følger også datteren hans og ekskona, som er kunstner og holder til i eget atelier på låven.
Naturen og dyrelivet, et stille liv på landet. Men også fester og mennesker som lever livet sitt. En fortelling om kjærlighet og om å leve i øyeblikket. Om å fange dagene.
Johanne forteller historien om seg og Mikael noen år etter at den er over. Hun sitter i huset og skriver, savner tiden som var. Og dagene går fra høst til vinter.
En litt stille bok. Ikke full av fart og spenning, men full av liv og dager, natur, kjærlighet og mennesker. Dramatikken ligger i de hverdagslige detaljene og beskrivelsene.
God bok!
Anbefales av Rigmor