Koselig krim med engelsk snert!
Enken og den pensjonerte sykepleieren Joyce har flyttet til seniorbyen Coopers Chase i Kent. I lunsjen en dag får hun spørsmål fra Elizabeth, en av de andre beboerne, om hun kan svare på spørsmål rundt et knivstikk og om hvor fort man vil blø i hjel av et slikt sår. Og med det blir hun med i Torsdagsmordklubben.
Torsdagsmordklubben fikk navnet fordi det var da Puslespillrommet var ledig i to timer – mellom Kunsthistorie og Fransk konversasjon. Rommet er reservert under «Japansk opera – en diskusjon», for å unngå nysgjerrige øyne. Japansk opera er tydeligvis litt mer anonymt og ikke like spennende som Torsdagsmordklubben.....
Det hele startet med at Elizabeth og Penny (tidligere politi) gikk igjennom gamle saksmapper, for å se om de kunne løse noen av de gamle sakene. Nå har Penny endt opp på sykehjem, så da var det en plass ledig til Joyce.
Klubben består ellers av Ron, som er tidligere fagforeningsleder, Ibrahim, en pensjonert psykiater og Elizabeth, det vet vi ikke, men damen er driftig og har sine triks. Det ryktes om at hun er tidligere spion.
Vi møter også politibetjenten Donna og førstebetjent Chris og til politiets frustrasjon hiver klubben seg over aktuelle saker.....
Torsdagsmordklubben er en herlig og hyggelig krimbok hvor det ikke er selve drapet (eller det bestialske ved det) som er det viktige, snarere personene og handlingen som driver framover. I boken møter vi mange ulike typer mennesker; den stille og ordentlige Bernard, den pengeglade entreprenøren Ian, den litt stressa presten MacKenzie, den kjente bokseren Jason og den litt sleipe Tony Curran utilregnelig til våre hobbydetektiver og politibetjenter. Synsvinkelen skifter mellom de forskjellige karakterene, men primært Joyce, da vi også får hennes dagboknotater.
Dette er første bok i en serie.