Larvik er en produktiv jordbrukskommune. I juni spirer og gror det godt på åkrer og enger i Larviksdistriktet.
Larvik er for øvrig en viktig jordbrukskommune. Korndyrking er viktigste driftsform, men kommunen har også blant landets største areal til poteter og grønnsaker på friland.
Fra Kommuneprofil Larvik kommune 2020, utgitt av Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Landbrukskommunen Larvik - lokal litteratur
Med et gunstig klima og gode jordbunnsforhold er Larvik en av landets mest produktive jordbrukskommuner. Produksjon av gulrøtter, løk og andre grønnsaker. Poteter og jordbær. Det distribueres ferske og gode råvarer til hele landet. Og det selges kortreist og lokalt gjennom blant annet REKO-ringen.
Det finnes litteratur om mye. Også om jordbruk, matvareproduksjon, gode råvarer og matoppskrifter. Her har vi forslag til noen titler som kan være aktuelle.
Seterliv i Lågendalen av Tor Bjørvik
I denne rikt illustrerte boka gir Tor Bjørvik et bilde av det gamle seterlivet i Lågendalen og Brunlanes.
Seterdriften var jo en viktig del av landbruket tidligere tider. Her får du et innblikk i en viktig del av norsk landbrukshistorie.
I Fredriksværn har en del bønder på Brunlanes forrige år opprettet et lite ysteri og melkeutsalg, som skal lønne seg. I hvertfall har de et bestemt sted der de kan bringe melken istedetfor å levere den i husene. Et lignende utsalg har vært på tale i Larvik, men noen enighet er ikke oppnådd enda om dette.
Fra Prest og bonde : trekk av landbrukshistorien i Vestfold. Side 95
Prest og bonde : trekk av landbrukshistorien i Vestfold
av Asbjørn Bakken
Dette heftet tar deg med tilbake i historien og er viet landbrukshistorien i Vestfold så langt tilbake som til 1760 og utover på 1900-tallet. Her kan du finne informasjon om en potetprest i Lardal, om nye redskaper som gjorde arbeidet lettere og om seterbruk.
Larvik A - Å av Per Nyhus
Dette leksikonet gir oversikt over mangt og mye i Larviksdistriktet. Du finner også artikler her om husdyrhold, jordbruk, om mattradisjoner og seterdrift.
Jeg så fars fortvilelse da hele hans årsverk stod på spill, og den store velstelte potetåkeren med Kerrs Pink var i ferd med å smuldre bort i hetebølgen"
Fra Den sommeren det var så tørt. (side 9)
Sommeren det var så tørt: bondefortellinger fra Lågendalen av Bjørn Bergene
Den røde tråden i disse små hverdagslige historiene med handling fra Lågendalen, er en fryktelig tørr sommer. For jordbruket, åkrene og bøndene som dyrker for å skaffe mat på bordet byr det på sine utfordringer.
Dette er humoristiske fortellinger fra et bygdeliv, og en tid da gårdsarbeid og dagligliv så litt annerledes ut enn nå.
Fra Vestfolds spiskammers av Kirsti Dragsund.
Mat er kultur. Mat- og drikketradisjoner kan se ulike ut på forskjellige steder i landet. I denne boken som Vestfold Bondekvinnelag utgav i 1997, finner du oppskrifter og tradisjoner knyttet til gamle Vestfold fylke.
Ønsket deres var å samle, ta vare på og videreføre kulturtradisjoner knyttet nettopp til mat og måltider i området vårt. Her finner du oppskrifter på Melboller fra Kvelde, Raamelskake fra Lardal, Krabbelurer fra Brunlanes, Byggrynskrem fra Svarstad og Lungekaker fra Kvelde. Og mye mer.
Midt i magen: våre beste supper
Mye av det som produseres på gårdsbruk rundt i distriktet vårt kan du få bruk for når du skal lage en god suppe. Verket i Larvik står bak denne kokeboka som gir deg oppskrifter på nettopp det, - gode og varmende supper.
Kanskje finner du en ny favorittoppskrift her?
Aktuell litteratur
Skal landet gro att? : korleis berge norsk jordbruk av Siri Helle
Hvorfor skal vi ha jordbruk i Norge?
En bok som tar for seg norsk jordbruk og matvareproduksjon og stiller noen viktige spørsmål knyttet til jordbrukspolitikk.
Norges landbrukshistorie, bind 1-4
For deg som har et ønske om virkelig fordype deg i landbrukets historie. Fire bind dekker norsk landbruk sin historie fra tidlige tider og frem til 2000-tallet.
Bøkene gir en bred kulturhistorisk innføring og viser blant annet hvilke enorme endringer landbruket har gått igjennom.
Her er det fokus på teknologiske, politiske og økonomiske endringer, men også andre endringer som hvordan bygdesamfunn og vår levemåte har forandret seg.