I romanen Flukt trekkes man gjennom etterdønningene av det å miste et barn.
Scenene som males opp i denne romanen er hjerteskjærende. Det er som om Tiller har tilgang på et rom ekstra, som vi andre ikke har tilgang på. Et rom der han finner den smerten og sårbarheten som er helt ekte og nødvendig for å kunne beskrive en så vanskelig situasjon som han tar for seg.
Tiller er en mester på indre monologer og forsåvidt også på ytre dialoger og som i de andre bøkene sine utforsker han stil og innhold på en spennende måte. Carl-Frode Tiller har et jordnært og godt språk.
Anbefalt av Kjetil
