Boka vant Kritikerprisen for beste sakprosabok i 2020. Hatterud har også mottatt Fritt Ords pris 2021. Irene anbefaler boka på det sterkeste!
«En får væra som en er, når en itte vart som en sku» synger Ole Ivars i en av sangene sine og det er et uttrykk forfatter Bjørn Hatterud har med seg i boken Mjøsa rundt med mor – for han «vart ikke som han sku». Han vokste opp i en liten bygd utenfor Brummundal og ble født med både klumpfot og en form for ryggmargsbrokk og var gjennom mange sykehusopphold i barndommen og alt dette har selvfølgelig satt sitt preg på oppveksten. 21 år gammel flyttet han til Oslo, på sett og vis en flukt fra hjembygda. Han er nå godt voksen og etablert i hovedstaden og tar ofte turen hjemover til mor og far.
Rammen rundt denne historien er en tur han og moren har hatt lyst til å ta lenge, nemlig å kjøre en tur rundt hele Mjøsa. Boken er en historie om han selv og hans opplevelser men viser også mye om en oppvekst på 70-80-tallet, om bygdenorge og om det å være annerledes eller utenfor. Men denne turen rundt Mjøsa blir også en reise gjennom den utviklingen som har skjedd i Norge de siste 40 årene. Mye er forandret.
Det er mye å kjenne seg igjen i her, han har et blikk og noen betraktninger som er veldig fine. Han skriver med både varme og humor. Det er mange bøker som kan oppleves som litt morsomme og jeg kan trekke på smilebåndet, men jeg må si at det er sjelden jeg slår latterdøren helt opp, men det klarer Hatterud med en del av sine skildringer. For eksempel når han beskriver hva som har skjedd med hyttefolket på Sjusjøen, aldeles fornøyelig – her får både den ene og andre passet sitt påskrevet. Bjørn Hatteruds livsreise er vel verdt å bli med på – noe til ettertanke og kanskje du får deg en god latter med på kjøpet også.
Anbefalt av Irene