Mange er fascinert av Island og islandsk litteratur. Eileen har noen lesetips til deg.
Foto: Eileen Ødegaard
Island – en reiseskildring av Kirsti MacDonald Jareg
«Reiseskildringer er en underlig sjanger, en slags bastard eller et mangehodet vesen, som gjør den vanskelig å plassere for både forlag, bokhandlere og biblioteker», skriver forfatteren i epilogen.
Der tar hun oss også med på en kort presentasjon av noen av forfatterne av reiseskildringer, fra 1627 og til vår tid. Den eneste kvinnen som reiste alene var Ida Pfeiffer. Hun reiste til fots eller hest, hadde ikke noe oppbud rundt seg, som mange menn senere hadde, noe som kan være årsaken til at hun opplevde islendingene som mindre gjestfrie og langt mer skitne og uflidde enn hva andre gjorde.
Forfatteren har brukt fire år på boken, som er en fortsettelse av tidligere bøker om atlantiske øyer. Hun startet med Hebridene, Orknøyene og Shetland, fortsatte med Irland og er nå på Island. Og boken har blitt mye mer enn en reisehåndbok, hun har på mesterlig vis vevd inn historiske personer og hendelser, myter og sagn og også den moderne turismen. Noe som alltid har stått sterkt på Island er sagaen, ifølge Mimir Kristjansson det islandske ordet som oftest er brukt internasjonalt.
Boka har godt språk, er lettfattelig, drivende og veldig interessant.
Den avstengte øya av Sigridur Hagalìn Björnsdòttir
En helt annen type litteratur, en dystopi, skremmende godt skrevet. Boka er nominert til flere priser og oversatt til sju språk.
Vi følger journalisten Hjalti, kona Marìa, eneboeren Svangi og selvfølgelig den nye, selvutnevnte regjeringen på Island, som kaller seg styringsgruppen, og som ledes av Elìn. Hun er en tidligere venninne av Hjalti, ei sterke dame, som nå utnytter både journalistikken og kroppen hans. Det politiske spillet er i gang. En dag opphørte plutselig all kontakt med omverdenen på Island. Ingen fly lettet eller landet, ingen båter kom eller dro, nettet kunne bare brukes innad i landet, altså null kontakt med omverdenen. Det må jo være midlertidig, tenker alle, men det er ikke det, Island flyter som den avsondrede øya den er, rundt, uten å vite om verden fortsatt er der ute eller om de er de eneste gjenlevende etter en verdensomspennende katastrofe.
Etter hvert som tiden går blir det lite mat, og hvordan skal de fordele godene? Bli kvitt turistene som ble igjen da alt kollapset? Ganske raskt endres demokratiets vesen og hver blir seg selv nok. Familier, venner, kolleger, alle kjente nettverk rakner. Samtidig står alt dette skremmende, dystopiske i sterk kontrast til det vakre landskapet og nærheten til naturen på sagaøya.
Islandshesten
For meg er det umulig å tenke Island uten å tenke Islandshester. De har en så stor innflytelse på menneskene, naturen og økonomien at de må med. Den siste tiden har i tillegg gitt et godt oppsving for denne hardføre og flotte hesterasen på den måten har Covid 19 vært positiv for noen bransjer og noen raser.
Her kan du lese digitalt tilgjengelige bøker om Islandshesten, fra Nasjonalbibliotekets samlinger